If you can forgive, but never forget, whats the point of forgiving?

I dag er jeg syk. Vondt i hodet, og i halebeinet etter at jeg datt ned den teite kjeller-trappa.
Så jeg har bare slappa av i dag, drukket te og sovet. Jeg skal til pappa snart, det blir fint å se han igjen. Han har vært i Stockholm på en av hans mange jobb-reiser, så jeg har ikke sett han på lenge.

Enkelte jenter er sånn at de kan tilgi, men de glemmer aldri. Jeg vet ikke om jeg er sånn, men jeg tror ikke det. Faktisk så er det veldig lett å få meg til å tilgi.
Nå kom jeg til å tenke på en episode med ei venninne hvor jeg ble såra, men likevell tilga jeg henne alt for fort. Nå angrer jeg på det. For at folk ikke skal tro de kan gjøre mot meg og slippe unna med det må jeg lære meg å være strengere med hva jeg kan tillate at folk gjør.
Jeg må slutte å tilgi hele tiden, hvis jeg ikke vil bli såra.

xoxo