Å elske, og å hate

I dag var jeg hos mormor i 4 timer eller noe sånt for å øve til mattetentamen. Det var utrolig, ufattelig, virkelig gørr-kjedelig. Men det var sikkert nyttig.

Etter det kom pappa å henta meg for å dra på bursdag til Serine, igjen. Siden nå var det voksen-bursdag. Hun fikk utrolig mange fine rutete jule-kjoler. Det er tydeligvis in hos småunger.

Å elske, og å hate.

For dere er det to helt forskjellige ord. Men når jeg tenker over det så har de en del til felles.

Begge er sterke ord, som mange sier uten å mene det, og som også sies for ofte.

Jeg sier ofte at jeg hater ting. som for eksempel matte, vinter, fisk, orientering osv. Det er jo ikke sant. Matte overlever jeg, og når jeg får det til blir jeg jo alltid veldig glad, og får skryt. Det er jo bra. Vinter hater jeg jo heller ikke, det er en fin årstid hvor jeg alltid trenger nye klær. Jula er på vinteren, og hvem liker vell ikke jul? Fisk er heller ikke så ille som jeg skal ha det til, noen ganger liker jeg det faktisk (men ikke si det til pappa!) Orientering ja.. det er heller ikke så verst, selve orienteringa er jo bare å gå rundt i skogen å lete etter poster. Jeg går jo alltid med noen andre, så jeg kan jo bare følge etter de! Jeg tror det er det å sykle opp til orienteringa som er det værste, for jeg blir alltid kjempesliten. Men på slutten av dagen, når jeg er hjemme igjen så er det ikke sånn at jeg tenker lenge på at det var den værste dagen jeg har hatt i hele mitt liv liksom.

Det er også mange som sier til venner de har kjent i ei uke eller mindre at de elsker de, eller som sier til kjæresten sin at de elsker han/henne selvom de bare er 12 år gamle begge to, og kanskje er lei etter ei uke.

Jeg må innrømme at da jeg gikk i 7. klasse sa jeg til ganske mange av vennene mine at jeg elsket de selvom jeg egentlig bare var veldig glad i dem. Det er noe jeg har blitt flinkere på nå, synes jeg selv hvertfall.

Jeg kan også finne på å si at jeg elsker et spesielt TV-program, en sang, et klesplagg, en butikk, eller bare noe så enkelt som en hårbøyle.

Halloo, for eksempel Gossip girl, det har jeg sikkert sagt at jeg elsker en eller annen gang. Det gjør jeg jo ikke, for jeg hadde overlevd uten det hvis jeg var på ei øde øy eller noe sånt. En sang elsker jeg jo heller ikke, for jeg blir somregel lei etter ei stund. De sangene jeg har hørt på mest, over lengst tid er nok One republic- Apologize, og Kate Voegele- Wish you were. Men ellers så blir jeg lei ganske fort, for jeg er sånn at når jeg først får en ny sang som jeg liker så kan jeg høre på den 10 ganger på rad, og da er det ikke rart at jeg blir lei fort. Et klesplagg elsker jeg heller ikke, for enten så blir jeg lei av det, eller så vokser jeg ut av det etterhvert. En hårbøyle, haha, den hårbøylen jeg sikkert har sakt at jeg elsker er for det første Martine sin, og for det andre så var den borte lenge helt til jeg fant den i dag. Jeg tenkte veldig lite på at den var borte, så jeg klarer meg tydeligvis uten.

Poenget mitt er at folk (inkludert meg selv så klart) bør begynne å tenke litt mer over det når de sier at de elsker eller hater noe/noen, det skal hvertfall jeg gjøre!

xoxo