Takk

I går skjedde det noe som ikke var fult så bra. Jeg var rett og slett bare sliten og lei meg. Det ble litt mye på en dag tror jeg.
Jeg fortalte det til den nye kompisen min, han trøsta meg, og sa at ting kom til å ordne seg.
Det er ganske standard å si til folk som er lei seg at "det ordner seg", derfor pleier jeg aldri å tro det. Men når han sa det så trodde jeg faktisk på han, det er ganske bra gjort synes jeg.
Jeg blir egentlig bare irritert når folk sier at de skjønner hva jeg mener og sånt. Såklart skjønner de jo ikke det, for de er jo ikke meg. Det er ikke noe vits i å komme med masse tomme ord om at man vet akkurat hvordan den andre har det hvis man ikke gjør det. Da er det bedre å bare si at man ikke vet helt hva man skal si, eller noe sånt.

Kompisen jeg snakka om, han trøsta meg jo, og sa at han skjønte en del av hvordan jeg hadde det. Men det var fordi at han hadde opplevd noe av det samme selv. Da er det jo helt annerledes enn om han bare skulle sittet der og babbla masse shit om ting han ikke vet noe om.

Uansett, tusen, tusen takk Mads !

Jeg er heldig jeg, som har så herlige venner : - )

xoxo