Once a player, always a player?

I denne alderen møter man ofte på de. I begynnelsen er det lett å bli lurt, men etterhvert leter man etter de typiske tegnene som de alle har til felles. Masse søte brev på nettby hvor de kaller deg masse fine ting, som man egentlig ikke bør si før etter ei stund. Mas om å ha på webcam, og derretter haugevis med komplimanger, og hvis de virkelig er ute etter å leke seg så sier de at de elsker deg etter ei uke eller noe sånt. Det er ikke sikkert at dere møtes, men hvis dere gjør det, så er det rett på.
Æsj, sjarmerende må jeg si.

Og hvis dere faktisk tar det opp med han, så kommer han jo såklart til å si at han har endret seg og blablabla. Såklart sier han det. Trodde dere virkelig at han ville være ærlig og si "Ja, jeg er en player, og stolt av det"?

Jeg sier ikke at alle gutter er sånn, for det vet jeg de ikke er, men neste gang en gutt legger an på dere, tenk dere litt om. Ikke alltid la dere sjarmere av alle komplimangene. Vil dere virkelig være bare en av mange jenter som faller for det der?
Tror ikke det.

xoxo