Life in cartoon motion

I dag skulle jeg egentlig på cafe med Sarah, men hun kunne visst ikke likevell, så jeg møtte Johanne i stedet, og dro henne med meg på Jordbærpikene for å kjøpe en caffe latte. Hun har jeg ikke møtt før faktisk, men det gikk veldig bra. Vi satt å snakka i 4-5 timer, om alt mulig. Hun var veldig lett å prate med, og skikkelig søt og grei. Sånt liker vi vettu.

Første gang jeg skal møte noen er jeg alltid litt spent. Hvordan førsteintrykk vil personen få av meg? vil vi ha noe å snakke om? Og da blir jeg så glad når alt går bra. Det er så pinlig å bare sitte der. Spesielt når personen du skulle møte ikke sier noe som helst, så må du finne på alt. Da blir det fort stille. Har dere noen gang opplevd "pinlig stillhet" når dere skal møte nye folk?

xoxo