Jeg flytter!

Nå har jeg pakket sakene mine, og flyttet til blogg.no.

Jeg lagde meg bruker der for veldig lenge siden, men har bare ikke brukt den før nå. Grunnen til at jeg ville flytte er at det er mye mer oversikt over statistikk, og jeg tror jeg kan få flere lesere der.
Hvis jeg ikke får endra bloggadressa mi på bloglovin, så hadde det vært fint om dere kunne fulgt den nye bloggen i stedet for den gamle!

Her er den nye adressen:
www.juliemeland.blogg.no <--

xoxo

Black/White outfit

Outfit: topp fra H&M, highwaist skjørt fra Gina Tricot, pumps fra Zara

xoxo

Hemmelig

I går var jeg i byen med Ingeborg, Henrik og Ruben. Det var sykt koselig å møte Ruben igjen, for jeg har ikke møtt han på kjempelenge! Jeg kjøpte meg ingenting, men klarte likevell å bruke 500 kr på noe jeg desverre (for dere) ikke får lov til å skrive om.

I dag skal jeg på black/white jentekveld til Julie med Linn og Ingeborg, så skal vi på kino og se "En shopoholikers bekjennelser". Jeg er spent på å se om Becky Bloomwood (hovedpersonen) ligner så mye på meg som jeg tror.

Hva skal dere gjøre i dag?

xoxo

Videoblogg, sykehusbesøk

xoxo

Flaks, aldri hørt om

Når det gjelder det å lagre dokumenter har jeg ikke et snev av flaks. Ikke bittelitt engang. Det har vell bare skjedd to ganger, men det er to ganger for mye. Første gangen var for lenge siden, da jeg hadde skrevet 6 sider på norsk-tentamenen min. Jeg satt igjen lenge over tiden og var endelig ferdig, og var veldig fornøyd med teksten. I og med at jeg var ferdig lukket jeg igjen domumentet og begynte på nynorsk tentamenen. Når jeg skulle levere de, så var norsk tentamenen borte. 6 sider og veldig hardt arbeid.
I dag klarte jeg det igjen. Mamma skulle hjelpe meg med en naturfag fagtekst om energi. Jeg hadde begynt på teksten, og vi lastet den opp fra mailen min. Når vi var ferdige og skulle sende den til læreren var ikke teksten der, og den måtte gjøres på nytt.
Hurra.
Jeg må bare legge til at mammaen min er utrolig flink og tolmodig som orket å hjelpe meg å skrive den på nytt mens jeg satt der og hadde et sammenbrudd eller noe sånt.

Har dere mistet noe dere har jobbet hardt med ?

xoxo

There are up's and down's in every friendship

Når man har en bestevenn kommer dere til å ha tider hvor dere ikke kan få nok av hverandre, og tider hvor dere synes at hun er den dummeste personen i verden. Da er det viktig å tenke på hvorfor du ble bestevenn med personen til å begynne med, og huske de positive tingene i stedet for å bare tenke på den ene tingen dere kjekler om nå.
Det å krangle i seg selv er ikke noe problem, det som er vanskelig er det å klare å holde sammen i tykt og tynt. Det å klare å si at kanskje det var din feil, eller gi deg selv om du vet du har rett. Det er ikke sånn at man må blåse opp hver minste lille ting, noen ganger er det best å bare ikke si mer og hoppe over til et annet tema.

Når man er bestevenner sier man ofte at man skal være bestevenner livet ut. Det er utrolig lett å si, men det betyr ikke at det må bli sånn forde. Hvis man skal være bestevenner livet ut tror jeg man virkelig må satse på det. Det er ikke en lett ting, for "livet ut" er veldig lenge. Ikke gå hele sommerferien og vent på at hun skal spørre om dere skal finne på noe, og senere skylde på at det er hun som ikke gjorde noe for at dere skulle holde sammen.

De hyggelige tidene er det viktig å ta vare på. Ta bilder og lag minner! For hvis dere skal være venner livet ut er sånt veldig koselig å se tilbake på.

Har dere oppturer og nedturer med deres bestevenner?

xoxo

Jeg stresser sånn..

Som flere i 10ende på min skole sikkert er, så er jeg utrolig sliten. Jeg har utrolig mange innleveringer, prøver, tentamener osv som tar opp all energien min. Det er den energien jeg burde brukt på be praktfulle vennene mine, og familien min, og bloggen da. Jeg får så dårlig samvittighet når jeg må sitte her som en å annen nerd å gjøre lekser hele dagen.
Jeg blir alltid så overrasket over hvordan lærere kan gi oss haugevis med lekser, og ikke skjønne at vi får like masse lekser i minst 5 fag til.
I en alder av 15 år føler jeg meg som en voksen. En voksen med regninger å betale, skatt, barn som skal i barnehagen, middag som skal lages, en mann som skal ha sin oppmerksomhet og ikke minst en jobb. Jeg har jo ikke noe av det der, så hvorfor føler jeg meg så stressa da?

Denne uka tror jeg er den mest slitsomme jeg har vært med på på lenge. Selv om jeg blir ferdig med en tekst, så føler jeg ikke at det hjelper, for jeg har så mye igjen. Og jeg har ikke orket å glede meg til sommerferien en gang, for jeg vet at det er så mye hardt skolearbeid jeg må gjennom først. Jeg får lyst til å slutte på skolen og reise til syden.
Jeg må virkelig lære meg å finne en balanse i alt styret, slik at jeg slipper å tippe helt over når det blir for mye.

Det værste er at det kommer uker som blir verre enn denne.

Har dere noen sånne uker?

xoxo